Då va me komt t bloggens siste innlegg. Me tar igjen opp tråden ifra forrige innlegg og befinne oss altså fremdeles i Queenstown, New Zealand. Her hadde me på forhånd bestilt en klatretur på torsdagen med en guide. En hyggelig lokal mann med navnet Stu ble med oss. Han hadde mange års klatreerfaring tross en benskade etter en motorsykkelulykke som 17-åring. Venstrefoten hans var ikkje bevegelige pågrunn av skruer og plater i området rundt kneet. Så det var spesielt å sjå kossen han alikavel klarte å gjøre en god jobb i fjellveggen. Første klatreplass låg noen minutters kjøring utenfor sentrum av Queenstown. Der fekk me prøvd oss på litt ulike vanskelighetsgrader. Selv om me konkluderte med at det ikkje var dei mest utfordrende løypene, var det alikavel kjekt å få klatre ute. Etter noen timer her drog me videre til neste vegg. På veien stopte me innom en café for dagens kaffi. Her vart det og en god drøs om Queenstown og New Zealand generelt. Me fekk også bli litt bedre kjent med han og hva han driver med ellers. Firmaet han jobba for ble ofte oppringt av diverse filmselskap i forbindelse med ulike filminnspillinger (mange kjente filmer er blitt spilt inn på New Zealand, deriblant Ringenes Herre). Så me fekk vite at han bl.a. hadde våre en av dei ansvarlige for sikkerheten til filmcrewet i filmen Vertical Limit. Vertica Limit er en klatrefilm der dei prøver å bestige Mount Everest. Morsomt!!Etter en bedre kaffi tok vi til på økt nr 2. Her ble det litt mer teori enn tidlegere på dagen, der han viste oss kossen me kunne rappelere, eller abseiling som det så fint heter på engelsk, ned en fjellvegg. Etterkvart fekk me også prøve oss på veggen på ca 30 m. Dette var stortsett det som skjedde denne torsdagen. En liten, men samtidig stor ting var den lokale Fernburgeren. En stor smakopplevelse av dei sjeldne! Tipp topp 2 tommeltotter opp!
Dagen etter satte me kursen nordover igjen. Me endte ved foten av NZ's største fjell, nemlig Mt. Cook. Denne fjellbygda, forøvrig med samme navn, ble me kun en natt. Hadde iveren etter å gå tur i området våre større hadde kanskje plassen falt bedre i smak, men det var den ikkje. Så me rusla videre mot Christchurch. Vel framme ble det litt shopping og en tidlig kveld på 12 mannsdormet. Søndagen traff me igjen på vår gode venn Eirik, som skulle være med på konserten. Muse konserten ble en stor musikk opplevelse. Dei er kjent for å være en av dei beste live-bandene i verden og det fekk me også inntrykk av. Lysshowet var Sjef med stor S og det var forsåvidt resten av konserten også:)
Mandag satte me oss nok en gang på flyet. Denne gang i retning nordøya og Auckland. Auckland som er den største byen på New Zealand ble me i 2 dager før mer reiste videre til neste land og øy, nemlig Fiji. I Auckland ble det ikkje gjort stort. Litt mer shopping, litt klatring/jogging, yatzy og opptil flere Starbuckskaffier.
Flyet til Fiji landet sent onsdagskveld. Her ble me møtt med en enorm varme og ubehagelig høg luftfuktighet. Før me hadde komt oss inn i selve bygget følte me at me hadde sprunget 3000 m. Svette og klamme gjekk me til passkontroll og bagasjeutlevering akkompagnert av noen lokale musikanter. Første natten låg med på et hotell like utafor flyplassen før me dagen etterpå skulle bli frakta til en øy ute i havgapet hvor resortet vårt låg. Etter det me hadde fått opplyst og sjekka var ikkje Fiji i noen anna tidssone enn NZ. Så me levde i den trua at me ikkje trenge å stille klokka. Tilfeldigvis spurte Bjarte resepsjonisten etter klokka og då viste det seg at dei her låg 2 timer bak NZ. Så då rekna me med at me hadde god tid til bussen kl. 7.30 viss me stod opp halv sju. Klokka fire morgenen etter våkner Bjarte av en gjeng barn som leker i gangen utafor. Han finner dette underlig tidlig og går ut og spør ka klokka er. Bjarte får ettekvart et slags svar på at den fem. Med en litt usikker følelse går han å legger seg igjen, men står opp igjen etter en halvtime med uvissheten. Han går til resepsjonen og spør nok en gang og får da opplyst at Fiji ligger en time bak NZ. Så etter litt tilfeldigheter og litt flaks får me omsider komt oss på bussen som fører oss til kaiområdet. Derifra blir me frakta ut til Beachcomber Island, ei øy på et snaut mål, med sandstrand rundt hele, egen restaurant/bar, egen kirke, mange små hytter og noen dorms. Noen hundre meter fra øya blir me hentet av en litt mindre båt som frakter oss helt inn til beachen. Vel inne på land blir vi møtt av lokal sang og "bula" blir fort et fast uttrykk i vårt vokabular. Dette uttrykket kan brukest som både "velkommen", "god morgen" og "hei". Etterhvert blir vi vist til vårt rom eller rettere sagt vårt egen lille hytte. Denne lille hytta vår ligger 20 m fra fra stranden og har hengekøye mellom palmer og kokkosnøtter ferdig til å nytes. Denne plassen er berre helt vidunderlig. Dette blir gjerne veldig klissete og klisjéaktig, men øya må opplevast. Vanskelig å beskrive denne med få ord. Tre ganger til dagen fekk me servert mat i form av buffé. Frokosten kunne me bl.a få nystekte speilegg/omeletter og et stort utvalg ferske frukter. Lunsj og middag bestod av mange lokale retter, i tillegg til masse frukt. Dagene på Fiji, ble noen veldig late dager.
07.55 Morgenbad
08.00 Frokost
09.00 Lese, brettspill, sol og en snorkletur
13.00 Lunsj
14.00 Mer lesing, mer brettspilling, mer soling og et par snorkleturer
19.00 Middag
20.00 Bli kjent med nye, Crab Race og en ikkje altfor sein kveld
Andreas fekk også en ny og fin dykkeopplevelse. Guiden tok han med til et skipsvrak, kalt Salamanda, som ligger på ca. 30 m dybde. Dette vraket var tidligere et 40 m langt cruiseskip som nå har ligget på bunn i 10 år. Etter 2 dager i denne fantastiske hytta vår, måtte vi dessverre flytte ut. Dette pågrunn av en misforståelse mellom reisebyrået og øya. Så me endte opp på et 84-manns dorm. Men en kjekk opplevelse det og:)
Etter noen lazy dager på denne herlige øya forlot vi Fiji og satte oss spente på flyet til USA. Etter 10 timer ombord på New Zealand Air flyet fra Nadi, landet vi på LAX (Los Angelse Int. flyplass). En liten busstur til downtown og en drosjetur derfra til hotellet vårt måtte til. Vel framme ved Hotel Biltmore Millenium kommer en pikkolo og henter bagasjen vår ute ved taxien. Inne i den svære entréen blir vi ønskt velkommen til et fasjonabel og flott hotell. Tidligere har hotellet holdt flere større og flotte fester som bl.a. Acadamy Awards. Så dette er hotell med flere stjerner for å si det sånn. Dagene i englenes by ble brukt til bl.a Universal Studios, en fornøyelsespark som også huser flere titalls scener som blir brukt til filminnspillinger av mange kjente filmer og serier.
Ellers besøkte me også Rodeo Drive, Beverly Hills, Hollywood Boulevard og ikkje minst Santa Monica Beach, hvor vi feirte 22 årsdagen til Olav på Bubba Gump. En av dei kulere opplevelse fra L.A. var når vi plutselig havnet midt i innspillingen til CSI New York (i L.A!!!) rett utafor hotellet vårt. Gøyalt!
Fra englenes by drog me videre med stil til San Francisco. Me leide oss ein ny Toyota Highlander SUV, ein heilt fantastisk bil, og begynte på den ca.8timers lange kjøreturen. Me ankom San Fran seint på fredags kvell så me hadde kun to snaue døgn i byen. Men for ein by! Utrolig koselig plass! Lørdag tok me båten ut til Alcatraz, som er et nedlagt fengsel (mest kjent etter storfilmen The Rock). Der rusla me rundt å fekk me oss mye historie om ka som hadde skjedd der gjennom tidene. Interesant! Ellers så hadde San Francisco mye å by på. På Fishermans Warf fekk me med oss byens spesialitet i matveien; nemlig Clam Chowder. Det e ei fiskesuppe som blir servert i ei hul bolle av surdeigsbrød. Deiligt! Seinare fekk me kjøpt oss litt varme klær og tatt den kjente trikken som byen bl.a. er kjent for. Et must av en by å besøke i løpet av sitt liv.
Etter ei god veke i California drog me videre for å få med oss The Big Apple. Byen som er kjent for så masse, nemlig New York. Her har me våre i 6 dager og kun fått opplevd litt av Manhatten. Byen er diger, men et godt utbygd undergrunnsystem hjelper på. Men me har ivertfall fått med oss det viktigste. Empire State Building by night, Ground Zero, Central Park, Frihetsgudinnen, Time Square og ellers en haug av butikker. Me har nemlig fått gjort unna stort sett hele julehandelen og litt til. Ellers va me på ein stomp forestilling den eine kvelden og et teaterstykke på Broadway med Claire Danes i hovedrollen ein aen. New York er også en by man må oppleve. Den er mektig og har haugevis av freshe butikker, restauranter og hoteller med det kulaste interiør og dekor. For ikkje å snakke om julepynten her. Butikkvinduene stod i kø med imponerende dekorasjoner. Så va turen slutt og me forlate New York 17:30 lørdag 15.desember.
Hilsen tre brødre som ikke er brødre
